Mikal Iden – Race Report Ironman Tallinn 2019

Eg har i flere år sagt at når eg kjører min første fulldistanse så vil eg kjøre den fort (med mindre det ble norseman). Fullføre kunne eg gjort «any day of the week», det er ikkje interessant for meg. Eg vil ha noe som setter litt krav og utfordrer. 

Siden alle ironman deltagere skriver om løpene sine tenkte eg at eg kunne gjøre det samme. Her kommer en lang avhandling om veien til mål. Håper den kan være litt interessant for noen.

Ivar Jacobsen klarte å lure meg på startlisten til IM hgsd på høsten i fjor, en konkurranse eg i utgangspunktet ikkje ville kjøre fordi løypen ikkje gir en god sluttid. Det var ikke før i januar-februar eg bestemte meg for å gi det ett forsøk. Gjorde ikkje store forandringer i treningen i forhold til tidligere uker og år. Men det gjorde det letter å ta en ekstra løpetur og sykle langturer når det passet. Det ble ikke ekstreme mengder trening, men eg kjenner min egen fysikk veldig godt så det er relativt enkelt for meg å velge økter eg vet eg resonerer bra på. All treningen min ligger her på strava så eg gjengir ikke alt her. Men eg fikk flere uker i vinter med rekord mye løping, over 70km/uken og 17-23 timer, med solide langturer. 200km på Cx var gøy :DD

Fikk en overbelastning i beina i april/mai som hindret meg i å løpe som eg ville i 2 uker. Ellers så var formen ekstremt bra i mai. Har aldri vært på det nivået før, noe rittet karmøy rundt bekreftet, havnet i brudd og lå over en time på 370watt! 16.mai trynte eg på sykkel og knakk kragebeinet (hadde teknikktrening for kidza i htk 😛 ). IM hgsd var ikke vits å tenke på en gang. Klarte ikke holde bruddet stabilt nok så endte opp med å operere. 
Rullet pitte litt for å bruke energi/svette de 6 ukene eg var ute av stand til å løpe eller sykle ute. Hadde riktig nok noen ekstremt gode intervalløkter på rullen den perioden.

Hadde dialog med Ivar og kom fram til at vi kunne dra til Tallinn i stede, dette var IM hgsd uken. Sjekket at løypen kunne gi en bra slutt tid, og det kunne den absolutt. Eg var giret på å få den IM debuten overstått men ville se litt hvordan det gikk på trening først. Ville jo fortsatt kjøre fort. Form og nivå var ok, med muligheter for å forbedre det relativt mye de neste uken. Så eg meldte meg på. Fikk ikke trent så mange timer som eg trodde var nødvendig, og manglet en økt i oppkjøring som mange mener eg viktig. Nemlig en langtur på løp, 30-40km .Ble noen på 20-25km men vonde beinhinner fra en 100kmers uke ødelagte for en lengre økt. Var usikker på når eg burde roe ned og ha de siste hardøktene. Spesielt når eg så på Allan og Hans Christian sin trening på strava… Men traff ganske bra tror eg. Pr nå har eg ingenting konkret eg vet eg burde gjort annerledes på trening de siste ukene. Må ta med at formen min i Mai var bedre enn den var før dette løpet. Da 1,5 måned før Haugesund.. Det er en utrolig følese når du kjenner at du har utømmelig med energi når du sykler. Sykle i timesvis uten at beina stopper. Litt veske og mat så er det bare å trø på, ingen muskulær tretthet. Det siste året har eg ofte følt meg bedre på slutten av en 6-7timers sykkel økt. På 25mils turen på 25års dagen min løsnet det sikkelig siste timen fra å være daff første 3timen, kruste på 270 i snitt siste timen. med tilsammen 16min stopp på den 7timeren.. Tenkte at 280watt ville være levelig på konkurransen og gi den farten eg ønsket. 4timer og 20min

Prøvde å svømme ofte når eg endelig fikk lov til å hoppe i vannet av legen, 4 uker før konkurransen. Fikk noe framgang men overraskende lite. Hadde på dette tidspunktet ikke svømt siden april. Har svømt tilsammen 11 timer år 😛 latterlig lite 😀 Slo meg til ro å svømme på 57min på konkurransen, 1:30pace. Ingen grunn til å stresse med noe annet.

Løp var det eg var mest usikker på, tanken på å løpe 42km med 4:15 skremte meg. Spesielt når eg relativt tung, 78-79kg. Synes ikke formen min var på det nivået. Løp terskelintervaller på 3:25fart, noe som ikke akkurat er bra. Estimerte aerobterskel til rundt 4:10, nå skulle det løpes etter svøm og sykkel. Mål om under 3timer og kanskje 2:57.

Tilsammen 2-3min i skiftesonen ville gi en sluttid på 8timer og 20min. Absolutt mulig, men veldig usikker. I mitt trener hode gikk mattestykket opp forhold til all informasjonen eg hadde hentet via konkurrenter og min egen trening. Utstyret skulle være godt nok, og næringen OK. Ringrevene i norsk ironman har alltid fortalt at det ikke bare er å plusse sammen disiplin for disiplin. «ironman er noe spesielt». Tiden ville vise.

Konkurransen.

På mail fra arrangøren rett før eg flydde ned onsdagen ble det informert om kaldt vann og mulig nedkorting av svømming. Eg ble sur. Byttet ut den gode sailfish drakten min med den tettere og varmer, men mye stivere huub drakten eg har. Eg var veldig lite «på» og motivert for å kjøre. Ganske lei hele opplegget de siste ukene egentlig, ville bare få det overstått nå. Når informasjonen om at svømmingen ble flyttet til ett vann og det ble 3,8km, tenkte eg- Du har gjort for mye for å ikkje avlsutte dette skikkelig. Så eg «slo på fokuset», men var rolig og stresset ikke. Kvelden før måtte eg gjennom det samme. Virkelig psyke og gire meg opp, det funket mtp alle do turene de ble før eg la meg :P.

Svøm. Endte opp med å stå litt lengre bak i køen på den «rullende starten» en planlagt men gadd ikke stresse med å gå fram, skulle bare svømme mitt tempo uansett. Trodde eg startet ca 2min bak de første, det skulle vise seg ikke var riktig. Hadde lite strøm på klokken så brukte ikkje den på svøm, sparte den til løp. Tok igjen en del folk første 10-15min før eg fant en å svømme med. Null sikt i vannet, du så ikke din egen arm engang, og i jaffal ikke beina eller hoften til andre. Svømte ræva dårlig og følte det ikke gikk framover. Tenkte det ble mange å ta igjen på sykkel. Antyding til krampe i leggen påvei inn i T1, «dette kan bli langt..».

Pushe bra watt ut på sykkel, 330watt første 5min. Hadde jo mange å ta igjen. Føltes farlig lett. Var ikke så mange syklister foran meg i løypen som eg hadde trodd. Hadde to «hvile» perioder på 5-6min bak folk første 45km, ellers pushet eg aleine og forbi. Ved første vendepunkt, 50km kunne eg telle 6 stykk forran. 2 menn og 4 pro damer. 6min opp til ledere. Det blåste mye så prøve å sykle hardt-rolig forhold til terreng og vind. Måtte kjøre mye hardere enn planlagt, 300watt i snitt for å holde den farte en hadde lyst å ha. Tror eg har alt for breie skuldre til å ha en bra aerodynamikk, det er noe som ikke stemmer med Watt vs fart. Hadde en sikkerlig down periode fra 6-7mil men en veldig stiv høyre hofte, har sitt litt med den på sykkel før. Ristet løs på bein inn mot rundkjøringer. Kjører svarte kleets på skoene som gir bedre kontakt men mindre frihet for musklene. Etter en mil lett rolig mil på 280watt så var eg klar for å pushe igjen. Måtte tisse som faen, det var 12-13 grader på sykkel som eg tipper gjorde at svettemengden ikke ble så stor. Flere har sagt at de måtte tisse mye den dagen. Drakk 1,5 liter vann, hadde 12gel og 0,07l RB + 4 gifer på sykkel. Deilig å innta koffein etter 5 dager uten. Jobbet bra fram til det var 10-15km igjen av syklingen da ble eg litt segen og det var tung motvind inn til T2. 
Tok akkurat igjen lederen inn i skiftesonen, slo av en prat. Var ikke så bekymret for han på løp. Hadde evaluert de andre på sykkel, fryktet ingen av de. De hadde alle tapt mye siste del mens eg hadde holdt tempoet. Mannen på 3. hadde ikke skuldre som tilsa at han var en løper 🙂 

Beina gikk ekstremt bra når eg begynte å løp. Måtte holde igjen. Ble nesten litt redd. Fant en bra rytme, litt lav frekvens. Sliter veldig med lav frekvens på løp, har styrken til å sveve, men slagene og belastingen er ikkje gunstig når en skal løpe langt. Gikk etterhvert på do, tror ikke eg har tisset så lenge før 😛 Ble 2 tisse stopp og 2 A&b stopp. Sett i etterkant burde sittet meg ned med engang, magen var veldig løs. Ser ut som eg har brukt 5minn på do til sammen, i overkant mye. Men stresset ikke med å gå, måtte få det ut. Drakk og spiste gel jevnt. Vet ikke om eg kunne gjort så mye annerledes med æring. Burde kanskje brukt det mer på trening. Når eg løp ventet eg bare på at det skulle gå tungt. Det kom seint, ble tung i lårene siste 5km, men hadde fortsatt mye energi. Hadde ikkje oversikten over sluttiden min, viste jo ikke hvor langt bak eg startet. Trodde eg var påvei til 8:22. Orket ikke lide så prøvde bare å fortsette i samme tempo siste km. Trodde eg var sliten når eg passerte mål siden eg hadde halvvis spuret siste 300m men det var eg ikke. Var egentlig ganske ok. Viste bare ikke helt hvor eg skulle gjøre av meg. Var ikke der for å vinne, men for å kjøre fort. Ville ikke ha alt det andre styret med å vinne. Noen minutter etter målgang fikk eg vite at eg var under 8:20, det overrasket meg veldig. Ble faktisk litt imponert og fornøyd med meg selv, ikke ofte. 

VM på Hawaii? Nei. 
Satse mot sub 8? Nei.

Det er flere grunner for at eg sluttet som aktiv i 2013. Det krever veldig mye tid og fokus å oppnå disse resultatene. Eg synes ikke det er verdt det, eg synes ikke det er så gøy. Eg nyter følelsen av å være i god form, det er fantastisk å sykle og løp, men dedikere det mot konkurranser flere måneder fram, næææ, det tar vekk øyeblikket, spontaniten og det lekne i økten for meg. 

Med erfaringen fra dette løpet tror eg absolutt 8timer er mulig. Med litt bedre svøm, mindre vind på sykkel og mer taktiske do stopp og full gass hadde det kanskje vært mulig med 8:10 allerede her. Men det blir spekulasjoner. Nå er eg egentlig litt irritert over at eg ikkje kjørte forter. 

Sånn som det er nå blir det ikke fulldistanse neste år. Høydepunktet blir å se på Gustav i Tokyo. Det er samme uker som alle de potensielt aktuelle fulldistansen, inkludert Norseman. Er formen bra om 1 år blir det kanskje Norseman i 2021. Skal det gå greit må eg enten, sykle flere watt eller ned i vekt. Helst begge deler.

Takk til Ivar og Ain for plass i Tallinn 😊 Bra arrangment og fin løype 👍🏼

One thought on “Mikal Iden – Race Report Ironman Tallinn 2019

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Please reload

Vennligst vent ...